Ordliste > i > isolere
isolere
Verb i grunnform.
Jeg må isolere vinduet.
Det er nødvendig å isolere seg fra omgivelsene.
Verb
Grunnform: isolere
- isolerer (presens)
- isolerte (preteritum)
- har isolert (perfektum)
- isolere (infinitiv)
- Å skille fra omgivelsene; å gjøre noe eller noen uavhengig av andre. Isolere kan også bety å gjøre noe eller noen til en selvstendig enhet.
Jeg må isolere vinduet.
Jeg isolerer vinduet nå.
Jeg isolerte vinduet i går.
Jeg har isolert vinduet.
Det er nødvendig å isolere seg fra omgivelsene.
Hun isolerer seg fra andre mennesker.
De isolerte seg fra resten av familien.
Han har isolert seg fra samfunnet i flere år.
