isolerer
isolerer er en bøyningsform av isolere.
Betydning og eksempler
verb · presens
stenge noen eller noe ute fra omverdenen
- Den syke måtte isoleres fra de andre på avdelingen.
verb · presens
trekke seg unna og unngå sosialt samkvem med andre
- Etter flyttingen isolerte hun seg fra naboene.
verb · presens
skille ut og plassere for seg selv; brukt som adjektiv om noe som står alene eller ikke inngår i en større sammenheng
- Forskerne betraktet funnet som et isolert tilfelle.
verb · presens
forsyne med isolasjon
- De isolerte loftet i det gamle huset.
Bøyning av isolere
- verb · infinitiv
- isolere
- verb · presens
- isolerer
- verb · infinitiv, passiv
- isoleres
- verb · presens, passiv
- isoleres
- verb · preteritum
- isolerte
- verb · perfektum partisipp
- isolert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- isolert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- isolert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- isolerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- isolerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- isolerende
- verb · imperativ
- isoler
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «isolerer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.