
Substantiv i bestemt form, flertall.
Israelittene var et gammelt hebraisk folk.
Israelittene var Guds utvalgte folk.
Israels historie handler om israelittene.
Substantiv
Grunnform: israelitt
Israelittene var et gammelt hebraisk folk.
Israelitten var en etterkommer av Jakob.
Det var mange israelitter i Kanaan.
En israelitt var en person fra det gamle Israel.
Israelittene var Guds utvalgte folk.
Det var mange israelitter i landet.
Han var en israelitt fra Jerusalem.
Israels historie handler om israelittene.
Denne israelitten var en viktig skikkelse.
Det var mange israelitter i det gamle Israel.

















