Et substantiv som refererer til medlemmene av det gamle israelske folket, ofte brukt for å beskrive deres kultur, tradisjoner og historie.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Israelittene var et gammelt hebraisk folk.
Israelittene var Guds utvalgte folk.
Israels historie handler om israelittene.
Substantiv
Grunnform: israelitt
Israelittene var et gammelt hebraisk folk.
Israelitten var en etterkommer av Jakob.
Det var mange israelitter i Kanaan.
En israelitt var en person fra det gamle Israel.
Israelittene var Guds utvalgte folk.
Det var mange israelitter i landet.
Han var en israelitt fra Jerusalem.
Israels historie handler om israelittene.
Denne israelitten var en viktig skikkelse.
Det var mange israelitter i det gamle Israel.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «israelittene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















