jager

Denne ordformen har flere mulige opphav: jager og jage. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av jager

substantiv
Person eller dyr som jager eller driver et bytte.
- Hunden hennes er en god jager og finner raskt spor etter haren.
substantiv
Mindre, hurtiggående krigsskip, også kalt destroyer.
- Jageren seilte raskt ut fra havna for å følge flåten.
substantiv
Svært hurtig kampfly med god evne til å stige og manøvrere.
- Jageren steg raskt og gjorde en skarp sving under øvelsen.
substantiv
Trekantet stagseil foran klyveren på en seilbåt.
- Mannskapet strammet jageren før båten satte fart.

jager er en bøyningsform av jage.

verb · presens
forfølge noen eller noe eller forsøke å få tak i det.
- Hunden jaget haren gjennom skogen.
verb · presens
drive eller skysse noen eller noe raskt av sted.
- Bonden jaget buskapen ut på beite.
verb · presens
fare eller bevege seg i svært høy fart.
- Stormen jaget skyene over himmelen.
verb · presens
fare gjennom kroppen som en skarp, gjennomtrengende smerte.
- En jagende smerte fór gjennom ryggen hennes.
verb · presens
streve eller mase for å oppnå noe, eller haste fra den ene aktiviteten til den neste.
- Hun jaget fra det ene møtet til det neste hele dagen.

verb · infinitiv: jage
verb · presens: jager
verb · infinitiv, passiv: jages
verb · presens, passiv: jages
verb · preteritum: jaga / jaget / jagde / jog
verb · perfektum partisipp: jaga / jaget / jagd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: jaga / jaget / jagd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: jaga / jaget / jagd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: jaga / jagete / jagde / jagede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: jaga / jagete / jagde / jagede
verb · adjektiv, presens partisipp: jagende
verb · imperativ: jag

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «jager». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.