Ordliste > j > jammer
jammere
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det er mange jammere på denne siden av byen.
Det var mange jammer etter ulykken.
Mange jammere har uttrykt sin klage.
Substantiv
Grunnform: jammer
- jammeret (bestemt entall)
- jammeren (bestemt entall)
- jammere (ubestemt flertall)
- jammer (ubestemt flertall)
- jammerne (bestemt flertall)
- Jammerens refererer til en person som uttrykker klage eller sorg, gjerne i en poetisk eller litterær kontekst.
De mange jammerne etter katastrofen var hjerteskjærende.
De mange jammerne i byen var et trist syn.
Det er mange jammere på denne siden av byen.
Det var mange jammer etter ulykken.
En jammer hadde lagt seg over byen etter nyheten.
En jammer kan være en person som er lei seg.
Han er en stor jammeren når det gjelder fotball.
Hun er en jammer når det gjelder mat.
Jammeren i diktet uttrykte sin sorg.
Jammeret etter tapet var overveldende.
Jeg har møtt mange jammere i løpet av årene.
Mange jammere har uttrykt sin klage.
