kall

Denne ordformen har flere mulige opphav: kall og kalle. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kall

substantiv
Eldre mann.
- Den gamle kallen satt på benken og hvilte.
substantiv
Ektemann.
- Hun spurte om kallen hennes ville bli med på tur.
substantiv
Mann eller kar.
- Kallen på gården kom inn for å hente verktøy.
substantiv
Overnaturlig mannlig skapning, brukt som etterledd i sammensetninger.
- I eventyret viste en haugkall vei gjennom skogen.
substantiv
Aksling som enten overfører kraft fra en motor til en maskin eller bærer eller binder sammen roterende maskindeler; brukt som etterledd i sammensetninger.
- Kvernkallen drev kvernsteinen rundt.
substantiv
Oppfordring til å gjøre noe.
- Hun tok talen som et kall til å hjelpe naboene.
substantiv
En indre trang til å gjøre noe eller en oppgave man opplever som sin livsoppgave.
- Han opplevde arbeidet med barn som sitt kall.
substantiv
En prests embete, eventuelt med det distriktet embetet omfatter.
- Hun søkte et kall i en menighet på landsbygda.
substantiv
Bokstavkode som identifiserer sender og mottaker i telekommunikasjon.
- Radiooperatøren oppga sitt kall før meldingen ble sendt.

kall er en bøyningsform av kalle.

verb · imperativ
Rope på noen eller noe for å få oppmerksomheten deres, sende bud eller gi uttrykk for et kall eller en oppfordring.
- Hun kalte på hunden da den løp mot porten.
verb · imperativ
Utnevne noen til et embete eller en stilling.
- Hun ble kalt til kasserer i den lokale klubben.
verb · imperativ
Gi noen eller noe et navn, tiltale noen på en bestemt måte eller karakterisere noen eller noe som noe.
- De kalte henne sjefen for gruppa.
verb · imperativ
Rope skjellsord etter noen eller skjelle noen ut.
- De andre barna kalte ham feig da han ikke ville være med.

verb · infinitiv: kalle
verb · presens: kaller
verb · infinitiv, passiv: kalles
verb · presens, passiv: kalles
verb · preteritum: kalte
verb · perfektum partisipp: kalt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: kalt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: kalt
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: kalte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: kalte
verb · adjektiv, presens partisipp: kallende
verb · imperativ: kall

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kall». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.