kallene
kallene er en bøyningsform av kall.
Betydning og eksempler
substantiv · flertall, bestemt
Eldre mann.
- Den gamle kallen satt på benken og hvilte.
substantiv · flertall, bestemt
Ektemann.
- Hun spurte om kallen hennes ville bli med på tur.
substantiv · flertall, bestemt
Mann eller kar.
- Kallen på gården kom inn for å hente verktøy.
substantiv · flertall, bestemt
Overnaturlig mannlig skapning, brukt som etterledd i sammensetninger.
- I eventyret viste en haugkall vei gjennom skogen.
substantiv · flertall, bestemt
Aksling som enten overfører kraft fra en motor til en maskin eller bærer eller binder sammen roterende maskindeler; brukt som etterledd i sammensetninger.
- Kvernkallen drev kvernsteinen rundt.
substantiv · flertall, bestemt
Oppfordring til å gjøre noe.
- Hun tok talen som et kall til å hjelpe naboene.
substantiv · flertall, bestemt
En indre trang til å gjøre noe eller en oppgave man opplever som sin livsoppgave.
- Han opplevde arbeidet med barn som sitt kall.
substantiv · flertall, bestemt
En prests embete, eventuelt med det distriktet embetet omfatter.
- Hun søkte et kall i en menighet på landsbygda.
substantiv · flertall, bestemt
Bokstavkode som identifiserer sender og mottaker i telekommunikasjon.
- Radiooperatøren oppga sitt kall før meldingen ble sendt.
Bøyning av kall
- entall, ubestemt
- kall
- entall, bestemt
- kallen / kallet
- flertall, ubestemt
- kaller / kall
- flertall, bestemt
- kallene / kalla
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kallene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.