ordlista.no

kallene

kallene er en bøyningsform av kall.

Betydning og eksempler

  1. substantiv · flertall, bestemt

    Eldre mann.

    • Den gamle kallen satt på benken og hvilte.
  2. substantiv · flertall, bestemt

    Ektemann.

    • Hun spurte om kallen hennes ville bli med på tur.
  3. substantiv · flertall, bestemt

    Mann eller kar.

    • Kallen på gården kom inn for å hente verktøy.
  4. substantiv · flertall, bestemt

    Overnaturlig mannlig skapning, brukt som etterledd i sammensetninger.

    • I eventyret viste en haugkall vei gjennom skogen.
  5. substantiv · flertall, bestemt

    Aksling som enten overfører kraft fra en motor til en maskin eller bærer eller binder sammen roterende maskindeler; brukt som etterledd i sammensetninger.

    • Kvernkallen drev kvernsteinen rundt.
  6. substantiv · flertall, bestemt

    Oppfordring til å gjøre noe.

    • Hun tok talen som et kall til å hjelpe naboene.
  7. substantiv · flertall, bestemt

    En indre trang til å gjøre noe eller en oppgave man opplever som sin livsoppgave.

    • Han opplevde arbeidet med barn som sitt kall.
  8. substantiv · flertall, bestemt

    En prests embete, eventuelt med det distriktet embetet omfatter.

    • Hun søkte et kall i en menighet på landsbygda.
  9. substantiv · flertall, bestemt

    Bokstavkode som identifiserer sender og mottaker i telekommunikasjon.

    • Radiooperatøren oppga sitt kall før meldingen ble sendt.

Bøyning av kall

entall, ubestemt
kall
entall, bestemt
kallen / kallet
flertall, ubestemt
kaller / kall
flertall, bestemt
kallene / kalla

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kallene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.