Substantiv i bestemt form, flertall.
Kanaanittene bodde i Kanaan.
Kanaanittene bygde mange byer i området.
Substantiv
Grunnform: kanaanitten
En kanaanitt var en person fra det gamle Kanaan.
En kanaanitt var en person fra Kanaan.
Kanaanitten tilhørte de gamle folkene.
Kanaanitten var kjent for sin rike kultur.
Kanaanittene bodde i Kanaan.
Kanaanittene bygde mange byer i området.
Kanaanitter bodde i området før israelittene kom.
Kanaanitter bodde i området.