kappa
Denne ordformen har flere mulige opphav: kapp og kappe. Betydningen avhenger av sammenhengen.
kappa er en bøyningsform av kapp.
Betydninger av kapp
substantiv · flertall, bestemt
Nes eller odde, særlig brukt i geografiske navn.
- Skuta rundet kappet før den satte kurs mot havna.
Bøyning av kapp
kappa er en bøyningsform av kappe.
Betydninger av kappe
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Hogge, skjære eller sage noe tvers av.
- Hun kappet den råtne greinen av treet.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Konkurrere eller prøve krefter med noen, gjerne om å oppnå noe eller gjøre noe best.
- De kappes om å bygge det høyeste tårnet av klosser.
substantiv · entall, bestemt
Et vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette.
- Skuespilleren tok på seg munkekappa før forestillingen.
substantiv · entall, bestemt
Et ytterplagg av tynnere stoff enn en frakk.
- Hun tok på seg regnkappa før hun gikk ut.
substantiv · entall, bestemt
Et hodeplagg av lett stoff for kvinner.
- Hun festet kappa på hodet før hun gikk ut.
substantiv · entall, bestemt
Et smalt, rynket tøystykke over et vindu eller en dør, eller på en kjole eller lignende.
- Hun sydde en rynket kappe øverst på gardinen.
substantiv · entall, bestemt
Et hylster eller et lag som dekker noe; ordet brukes blant annet i sammensetninger.
- Frøkappa lå som et tynt, beskyttende lag rundt frøet.
substantiv · entall, bestemt
En hudfold hos bløtdyr.
- Bløtdyrets kappe omsluttet kroppen.
substantiv · entall, bestemt
En liten overbygning over en nedgang på et fartøy.
- De gikk ned gjennom kappen på fartøyet.
substantiv · entall, bestemt
En tekst i en artikkelbasert doktoravhandling som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene.
- I kappa viste doktoranden hvordan artiklene i avhandlingen hang sammen.
Bøyning av kappe
- verb · infinitiv
- kappe
- verb · presens
- kapper
- verb · infinitiv, passiv
- kappes
- verb · presens, passiv
- kappes
- verb · preteritum
- kappa / kappet
- verb · perfektum partisipp
- kappa / kappet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kappa / kappet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kappa / kappet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kappa / kappete / kappede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kappa / kappete / kappede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kappende
- verb · imperativ
- kapp
- entall, ubestemt
- kappe
- entall, bestemt
- kappa / kappen
- flertall, ubestemt
- kapper
- flertall, bestemt
- kappene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kappa». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.