kappene

Denne ordformen har flere mulige opphav: kapp og kappe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

kappene er en bøyningsform av kapp.

Betydninger av kapp

substantiv · flertall, bestemt
Avkappede ender av tømmer eller trelast.
- Han fyrte med kapp fra sagbruket.
substantiv · flertall, bestemt
Nes eller odde, særlig brukt i geografiske navn.
- Skuta rundet kappet før den satte kurs mot havna.

kappene er en bøyningsform av kappe.

substantiv · flertall, bestemt
Et vidt, løsthengende plagg, ofte uten ermer og med eller uten hette.
- Skuespilleren tok på seg munkekappa før forestillingen.
substantiv · flertall, bestemt
Et ytterplagg av tynnere stoff enn en frakk.
- Hun tok på seg regnkappa før hun gikk ut.
substantiv · flertall, bestemt
Et hodeplagg av lett stoff for kvinner.
- Hun festet kappa på hodet før hun gikk ut.
substantiv · flertall, bestemt
Et smalt, rynket tøystykke over et vindu eller en dør, eller på en kjole eller lignende.
- Hun sydde en rynket kappe øverst på gardinen.
substantiv · flertall, bestemt
Et hylster eller et lag som dekker noe; ordet brukes blant annet i sammensetninger.
- Frøkappa lå som et tynt, beskyttende lag rundt frøet.
substantiv · flertall, bestemt
En hudfold hos bløtdyr.
- Bløtdyrets kappe omsluttet kroppen.
substantiv · flertall, bestemt
En liten overbygning over en nedgang på et fartøy.
- De gikk ned gjennom kappen på fartøyet.
substantiv · flertall, bestemt
En tekst i en artikkelbasert doktoravhandling som sammenfatter og sammenstiller de ulike artiklene.
- I kappa viste doktoranden hvordan artiklene i avhandlingen hang sammen.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kappene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.