Ordliste > k > karisma
karismaene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Karismene deres er noe som mange mennesker ser opp til.
Karismaene deres er godt synlige på scenen.
Karismaene hans gjorde ham til en naturlig leder.
Substantiv
Grunnform: karisma
- karisma (ubestemt entall)
- karismaen (bestemt entall)
- karismaet (bestemt entall)
- karismer (ubestemt flertall)
- karismene (bestemt flertall)
- karismaene (bestemt flertall)
- Karisma refererer til den magnetiske tiltrekningen eller sjarmen en person har, som gjør dem i stand til å påvirke og tiltrekke andre mennesker. Det kan være en kombinasjon av forskjellige egenskaper, som selvbevissthet, intelligens, humor og empati, som gjør en person til en naturlig leder eller en person som andre mennesker blir tiltrukket av.
Hun har en spesiell karisma som gjør henne uimotståelig.
Karismaet hans er tydelig når han snakker offentlig.
De to lederne har ulike karismer som inspirerer folk.
Karismene deres er noe som mange mennesker ser opp til.
Karismaen hans er overveldende.
En person med karisma kan lett påvirke andre.
Karismaene deres er godt synlige på scenen.
Mange mennesker har karismer som gjør dem spesielle.
Karismaene hans gjorde ham til en naturlig leder.
Karismaen hans var tydelig da han holdt talen.
Hun har en karisma som gjør henne til en fantastisk skuespiller.
