kaster
Denne ordformen har flere mulige opphav: kaster og kaste. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kaster
substantiv
Person som kaster noe, særlig brukt som etterledd i sammensetninger.
- Spydkasteren traff målet på første forsøk.
substantiv
Redskap eller apparat som brukes til å kaste noe, særlig brukt som etterledd i sammensetninger.
- Lyskasteren sendte en sterk lysstråle over scenen.
Bøyning av kaster
kaster er en bøyningsform av kaste.
Betydninger av kaste
verb · presens
Sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap.
- Hun kastet ballen til broren sin.
verb · presens
Slenge eller legge noe fra seg, eller slippe det man har i hendene; også brukt om å fremsette noe, for eksempel et forslag.
- Han kastet genseren på stolen da han kom hjem.
verb · presens
Bevege noe eller seg selv brått og raskt.
- Sjåføren kastet bilen til side for å unngå hindringen.
verb · presens
Vrake eller forkaste noe, eller avsette noen; også brukt om å bruke opp forgjeves eller å kvitte seg med hemninger.
- Hun kastet bort hele ettermiddagen på å lete etter nøklene.
verb · presens
Legge eller sette en not eller line ut i sjøen, vanligvis for å fange fisk.
- Fiskerne kastet etter sild fra båten.
verb · presens
Sende noe ut eller lage en virkning som skygge eller lyd.
- Lampen kastet en skarp skygge på veggen.
verb · presens
I overført betydning: rette eller overføre noe, eller skape tvil om noe.
- Hun kastet mistanken over på kollegaen sin.
verb · presens
Flytte noen med makt, jage dem ut eller fordrive dem.
- Vaktene kastet demonstranten ut av bygningen.
verb · presens
Om dyr: føde for tidlig, slik at fosteret ikke bæres fram til vanlig tid.
- Sauene kastet lammene før de var ferdig utviklet.
verb · presens
Sy over kanten av et stoff med kastesting for å hindre at kanten rakner.
- Hun kastet stoffkanten før hun sydde sammen plagget.
substantiv · flertall, ubestemt
Særlig om indiske samfunn: en av de arvelige, skarpt avgrensede sosiale klassene.
- I romanen vokser gutten opp i en kaste med strenge arvelige grenser.
substantiv · flertall, ubestemt
En avgrenset stand eller gruppe med særskilte interesser eller privilegier.
- Den politiske kasten forsøkte å bevare innflytelsen sin.
Bøyning av kaste
- verb · infinitiv
- kaste
- verb · presens
- kaster
- verb · infinitiv, passiv
- kastes
- verb · presens, passiv
- kastes
- verb · preteritum
- kasta / kastet
- verb · perfektum partisipp
- kasta / kastet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kasta / kastet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kasta / kastet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kasta / kastete / kastede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kasta / kastete / kastede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kastende
- verb · imperativ
- kast
- entall, ubestemt
- kaste
- entall, bestemt
- kasten
- flertall, ubestemt
- kaster
- flertall, bestemt
- kastene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kaster». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.