keiket
Denne ordformen har flere mulige opphav: keiket og keike. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av keiket
adjektiv
Bøyd eller buet, med en eller flere kroker.
- Den keikete greina stakk ut fra stammen.
adjektiv
Vrien og vanskelig å ha med å gjøre; vrang.
- Han ble keiket da de andre foreslo en annen plan.
Bøyning av keiket
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- keiket
- positiv, flertall
- keikete
- positiv, bestemt, entall
- keikete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- keiket
keiket er en bøyningsform av keike.
Betydninger av keike
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Bøye noe bakover.
- Hun keiket hodet bakover for å se opp i treet.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Være vrien og kranglete, eller erte og tirre noen.
- Barna keiket med hverandre under hele bilturen.
Bøyning av keike
- verb · infinitiv
- keike
- verb · presens
- keiker
- verb · infinitiv, passiv
- keikes
- verb · presens, passiv
- keikes
- verb · preteritum
- keika / keiket / keikte
- verb · perfektum partisipp
- keika / keiket / keikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- keika / keiket / keikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- keika / keiket / keikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- keika / keikete / keikede / keikte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- keika / keikete / keikede / keikte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- keikende
- verb · imperativ
- keik
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «keiket». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.