keikte
keikte er en bøyningsform av keike.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Bøye noe bakover.
- Hun keiket hodet bakover for å se opp i treet.
verb · preteritum / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Være vrien og kranglete, eller erte og tirre noen.
- Barna keiket med hverandre under hele bilturen.
Bøyning av keike
- verb · infinitiv
- keike
- verb · presens
- keiker
- verb · infinitiv, passiv
- keikes
- verb · presens, passiv
- keikes
- verb · preteritum
- keika / keiket / keikte
- verb · perfektum partisipp
- keika / keiket / keikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- keika / keiket / keikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- keika / keiket / keikt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- keika / keikete / keikede / keikte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- keika / keikete / keikede / keikte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- keikende
- verb · imperativ
- keik
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «keikte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.