kinne
Betydning og eksempler
verb
Holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør.
- Hun kinner fløten til smøret skiller seg ut.
substantiv
Redskap til å kjerne smør med.
- Hun tok fram kinna for å lage smør av fløten.
Bøyning av kinne
- verb · infinitiv
- kinne
- verb · presens
- kinner
- verb · infinitiv, passiv
- kinnes
- verb · presens, passiv
- kinnes
- verb · preteritum
- kinna / kinnet
- verb · perfektum partisipp
- kinna / kinnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kinna / kinnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kinna / kinnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kinna / kinnete / kinnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kinna / kinnete / kinnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kinnende
- verb · imperativ
- kinn
- entall, ubestemt
- kinne
- entall, bestemt
- kinnen / kinna
- flertall, ubestemt
- kinner
- flertall, bestemt
- kinnene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kinne». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.