kinnet
Denne ordformen har flere mulige opphav: kinn og kinne. Betydningen avhenger av sammenhengen.
kinnet er en bøyningsform av kinn.
Betydninger av kinn
substantiv · entall, bestemt
Hver av de to sideflatene i ansiktet, på hver side av nesen.
- Hun ble rød i kinnene da hun kom inn fra kulden.
substantiv · entall, bestemt
En bratt fjellside, særlig i stedsnavn.
- Stien gikk opp kinnet langs fjellsiden.
Bøyning av kinn
- entall, ubestemt
- kinn
- entall, bestemt
- kinnet
- flertall, ubestemt
- kinn / kinner
- flertall, bestemt
- kinna / kinnene
kinnet er en bøyningsform av kinne.
Betydninger av kinne
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Holde fløte eller melk i bevegelse slik at fettet skiller seg ut som smør.
- Hun kinner fløten til smøret skiller seg ut.
Bøyning av kinne
- verb · infinitiv
- kinne
- verb · presens
- kinner
- verb · infinitiv, passiv
- kinnes
- verb · presens, passiv
- kinnes
- verb · preteritum
- kinna / kinnet
- verb · perfektum partisipp
- kinna / kinnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kinna / kinnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kinna / kinnet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kinna / kinnete / kinnede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kinna / kinnete / kinnede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kinnende
- verb · imperativ
- kinn
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kinnet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.