kjør

Denne ordformen har flere mulige opphav: kjør og kjøre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kjør

1. substantiv

   Stor travelhet og intenst press, særlig i en arbeidssituasjon.

   • Det har vært et voldsomt kjør på jobben denne uka.

2. substantiv

   Hard festing.

   • Etter flere dager med kjør trengte hun en rolig kveld hjemme.

Bøyning av kjør

entall, ubestemt

kjør

entall, bestemt

kjøret

flertall, ubestemt

kjør

flertall, bestemt

kjøra / kjørene

kjør er en bøyningsform av kjøre.

Betydninger av kjøre

1. verb · imperativ

   Styre et kjøretøy eller betjene en maskin.

   • Hun lærte å kjøre gravemaskinen rundt på arbeidsplassen.

2. verb · imperativ

   Frakte eller skysse personer eller ting med et kjøretøy.

   • Han kjørte naboen hjem etter besøket.

3. verb · imperativ

   Om et kjøretøy: være i fart eller gå, eventuelt trafikkere en rute.

   • Bussen kjører hver dag, også når det er lite trafikk.

4. verb · imperativ

   Reise eller forflytte seg med et kjøretøy.

   • De kjørte til hytta før det ble mørkt.

5. verb · imperativ

   Holde en virksomhet eller aktivitet i gang; drive.

   • Verkstedet kjører to skift for å rekke alle bestillingene.

6. verb · imperativ

   Sette i gang eller gjennomføre noe, for eksempel en filmvisning, et program eller en forestilling.

   • Kinoen kjører en ny film denne uka.

7. verb · imperativ

   Gli på ski, kjelke, slede eller lignende; renne eller ake.

   • Barna kjørte på rattkjelke ned den slake bakken.

8. verb · imperativ

   Føre eller støte noe inn i, mot eller gjennom noe, ofte med kraft; stikke.

   • Han kjørte kniven hardt inn i treverket.

9. verb · imperativ

   Skubbe eller kaste noen eller noe, eller sende dem ut med kraft.

   • Vaktene kjørte bråkmakeren på hodet ut av lokalet.

Bøyning av kjøre

verb · infinitiv

kjøre

verb · presens

kjører

verb · infinitiv, passiv

kjøres

verb · presens, passiv

kjøres

verb · preteritum

kjørte

verb · perfektum partisipp

kjørt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kjørt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kjørt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kjørte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kjørte

verb · adjektiv, presens partisipp

kjørende

verb · imperativ

kjør

Oppdatert 2026-10-11.