kjører

Denne ordformen har flere mulige opphav: kjører og kjøre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kjører

1. substantiv

   Person som kjører eller fører noe, for eksempel et kjøretøy, en maskin eller et hundespann.

   • Hundekjøreren styrte spannet trygt gjennom løypa.

Bøyning av kjører

entall, ubestemt

kjører

entall, bestemt

kjøreren

flertall, ubestemt

kjørere

flertall, bestemt

kjørerne

kjører er en bøyningsform av kjøre.

Betydninger av kjøre

1. verb · presens

   Styre et kjøretøy eller betjene en maskin.

   • Hun lærte å kjøre gravemaskinen rundt på arbeidsplassen.

2. verb · presens

   Frakte eller skysse personer eller ting med et kjøretøy.

   • Han kjørte naboen hjem etter besøket.

3. verb · presens

   Om et kjøretøy: være i fart eller gå, eventuelt trafikkere en rute.

   • Bussen kjører hver dag, også når det er lite trafikk.

4. verb · presens

   Reise eller forflytte seg med et kjøretøy.

   • De kjørte til hytta før det ble mørkt.

5. verb · presens

   Holde en virksomhet eller aktivitet i gang; drive.

   • Verkstedet kjører to skift for å rekke alle bestillingene.

6. verb · presens

   Sette i gang eller gjennomføre noe, for eksempel en filmvisning, et program eller en forestilling.

   • Kinoen kjører en ny film denne uka.

7. verb · presens

   Gli på ski, kjelke, slede eller lignende; renne eller ake.

   • Barna kjørte på rattkjelke ned den slake bakken.

8. verb · presens

   Føre eller støte noe inn i, mot eller gjennom noe, ofte med kraft; stikke.

   • Han kjørte kniven hardt inn i treverket.

9. verb · presens

   Skubbe eller kaste noen eller noe, eller sende dem ut med kraft.

   • Vaktene kjørte bråkmakeren på hodet ut av lokalet.

Bøyning av kjøre

verb · infinitiv

kjøre

verb · presens

kjører

verb · infinitiv, passiv

kjøres

verb · presens, passiv

kjøres

verb · preteritum

kjørte

verb · perfektum partisipp

kjørt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kjørt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kjørt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kjørte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kjørte

verb · adjektiv, presens partisipp

kjørende

verb · imperativ

kjør

Oppdatert 2026-10-11.