Kjaving er en uformell betegnelse for en person som prater eller snakker mye, gjerne uten å ha noe spesielt viktig å si. En kjaving kan være en person som dominerer samtaler og ikke lar andre komme til orde, eller noen som bare prater for å høre seg selv snakke.

Substantiv i bestemt form, flertall.
Kjavingene var på fest.
Kjavingene i klassen var veldig høylytte.
Substantiv
Grunnform: kjaving
Kjavingene var på fest.
Kjavingen var på fest.
Det var mange kjavinger på festen.
En kjaving var på festen.
Kjavingene i klassen var veldig høylytte.
Kjavingen i klassen var veldig høylytt.
Det var mange kjavinger i klassen.
Han var en kjaving som alltid pratet uten å ha noe viktig å si.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjavingene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















