kjeften

kjeften er en bøyningsform av kjeft.

Betydning og eksempler

1. substantiv · entall, bestemt

   Munn på et dyr eller menneske.

   • Hunden hadde fått mat rundt kjeften.

2. substantiv · entall, bestemt

   Munn betraktet som taleorgan.

   • Hun åpnet kjeften for å svare.

3. substantiv · entall, bestemt

   Skjenn eller kjefting.

   • Han fikk kjeft fordi han kom for sent.

4. substantiv · entall, bestemt

   Den fremste delen av et grave- eller griperedskap, eller en vid åpning.

   • Gravemaskinens kjeft sank ned i jorda.

5. substantiv · entall, bestemt

   Egg på en øks.

   • Kjeften på øksa var blitt sløv.

Bøyning av kjeft

entall, ubestemt

kjeft

entall, bestemt

kjeften

flertall, ubestemt

kjefter

flertall, bestemt

kjeftene

Oppdatert 2026-10-11.