kjeftet
kjeftet er en bøyningsform av kjefte.
Betydning og eksempler
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Skjenne på noen eller snakke sint og irettesettende.
- Hun kjeftet på sønnen fordi han hadde glemt å rydde rommet.
Bøyning av kjefte
- verb · infinitiv
- kjefte
- verb · presens
- kjefter
- verb · infinitiv, passiv
- kjeftes
- verb · presens, passiv
- kjeftes
- verb · preteritum
- kjefta / kjeftet
- verb · perfektum partisipp
- kjefta / kjeftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kjefta / kjeftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kjefta / kjeftet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kjefta / kjeftete / kjeftede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kjefta / kjeftete / kjeftede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kjeftende
- verb · imperativ
- kjeft
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjeftet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.