kjenner

Denne ordformen har flere mulige opphav: kjenner og kjenne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kjenner

substantiv
person med særlig god kjennskap til et bestemt område eller emne
- Hun er en kjenner av afrikanske forhold.

kjenner er en bøyningsform av kjenne.

verb · presens
vite hvem noen er, kunne identifisere noen eller ha god kunnskap om noen eller noe.
- Jeg kjenner naboen godt og kjenner henne igjen på stemmen.
verb · presens
oppfatte eller merke noe med sansene, for eksempel en lukt eller smerte.
- Hun kjente en rar lukt da hun åpnet skapet.
verb · presens
oppleve en følelse eller annen indre tilstand.
- Han kjente på presset før prøven.
verb · presens
røre ved eller ta på noe for å undersøke eller prøve det.
- Hun kjente på stoffet for å vurdere kvaliteten.
verb · presens
dømme noen, særlig ved å fastslå skyld i en rettssak.
- Retten kjente ham skyldig etter en grundig behandling av saken.

verb · infinitiv: kjenne
verb · presens: kjenner
verb · infinitiv, passiv: kjennes
verb · presens, passiv: kjennes
verb · preteritum: kjente
verb · perfektum partisipp: kjent
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: kjent
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: kjent
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: kjente
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: kjente
verb · adjektiv, presens partisipp: kjennende
verb · imperativ: kjenn

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kjenner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.