kjent

Denne ordformen har flere mulige opphav: kjent og kjenne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av kjent

1. adjektiv

   Som mange kjenner til; brukt som substantiv om en person man kjenner.

   • Hun hilste på en gammel kjent på vei hjem.

Bøyning av kjent

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kjent

positiv, flertall

kjente

positiv, bestemt, entall

kjente

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

kjent

kjent er en bøyningsform av kjenne.

Betydninger av kjenne

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   vite hvem noen er, kunne identifisere noen eller ha god kunnskap om noen eller noe.

   • Jeg kjenner naboen godt og kjenner henne igjen på stemmen.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   oppfatte eller merke noe med sansene, for eksempel en lukt eller smerte.

   • Hun kjente en rar lukt da hun åpnet skapet.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   oppleve en følelse eller annen indre tilstand.

   • Han kjente på presset før prøven.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   røre ved eller ta på noe for å undersøke eller prøve det.

   • Hun kjente på stoffet for å vurdere kvaliteten.

5. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   dømme noen, særlig ved å fastslå skyld i en rettssak.

   • Retten kjente ham skyldig etter en grundig behandling av saken.

Bøyning av kjenne

verb · infinitiv

kjenne

verb · presens

kjenner

verb · infinitiv, passiv

kjennes

verb · presens, passiv

kjennes

verb · preteritum

kjente

verb · perfektum partisipp

kjent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

kjent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

kjent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

kjente

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

kjente

verb · adjektiv, presens partisipp

kjennende

verb · imperativ

kjenn

Oppdatert 2026-10-11.