kløve
Betydning og eksempler
verb
Dele noe i to med øks, kile eller lignende.
- Han kløvde kubben med en kile.
verb
Dele eller stykke opp noe i flere deler; også brukt om noe som er delt slik.
- Den kløvde tungen hadde to tydelige spisser.
verb
Skape splittelse mellom mennesker eller grupper.
- Saken kløver bygdesamfunnet i to leirer.
Bøyning av kløve
- verb · infinitiv
- kløve
- verb · presens
- kløver
- verb · infinitiv, passiv
- kløves
- verb · presens, passiv
- kløves
- verb · preteritum
- kløvde
- verb · perfektum partisipp
- kløvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kløvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kløvd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kløvde
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kløvde
- verb · adjektiv, presens partisipp
- kløvende
- verb · imperativ
- kløv
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kløve». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.