kløv

Denne ordformen har flere mulige opphav: klyve og kløve. Betydningen avhenger av sammenhengen.

kløv er en bøyningsform av klyve.

Betydninger av klyve

verb · preteritum
Gå eller bevege seg oppover med store skritt, eller klatre opp et sted.
- Hun klyvde opp på stolen for å nå øverste hylle.

verb · infinitiv: klyve
verb · presens: klyver
verb · infinitiv, passiv: klyves
verb · presens, passiv: klyves
verb · preteritum: klyvde / kløyv / kløv
verb · perfektum partisipp: klyvd / kløvet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: klyvd / kløvet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: klyvd / kløven / kløvet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: klyvde / kløvne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: klyvde / kløvne
verb · adjektiv, presens partisipp: klyvende
verb · imperativ: klyv

kløv er en bøyningsform av kløve.

verb · imperativ
Dele noe i to med øks, kile eller lignende.
- Han kløvde kubben med en kile.
verb · imperativ
Dele eller stykke opp noe i flere deler; også brukt om noe som er delt slik.
- Den kløvde tungen hadde to tydelige spisser.
verb · imperativ
Skape splittelse mellom mennesker eller grupper.
- Saken kløver bygdesamfunnet i to leirer.

verb · infinitiv: kløve
verb · presens: kløver
verb · infinitiv, passiv: kløves
verb · presens, passiv: kløves
verb · preteritum: kløvde
verb · perfektum partisipp: kløvd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: kløvd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: kløvd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: kløvde
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: kløvde
verb · adjektiv, presens partisipp: kløvende
verb · imperativ: kløv

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kløv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.