Ordliste > k > kløv
kløvet
Substantiv i bestemt form, entall.
Kløven var tung og stor.
Kløven er en norsk betegnelse.
Kløvet mellom de to gruppene er tydelig.
Substantiv
Grunnform: kløv
- kløv (ubestemt entall)
- kløven (bestemt entall)
- kløvet (bestemt entall)
- kløver (ubestemt flertall)
- kløvene (bestemt flertall)
- Kløv refererer til en del av noe som er delt eller skilt fra resten, eller en situasjon der en aktør er delt i motstridende interesser eller egenskaper. Dette kan være en fysisk deling, som en elv som deler seg i to grener, eller en mer abstrakt deling, som en person som er delt mellom to motstridende interesser.
Dyret hadde en kløv på ryggen.
Kløven var tung og stor.
Dyrene hadde flere kløver på ryggen.
Kløvene var tunge og store.
En kløv er et stort klovdyr.
Kløven er en norsk betegnelse.
Kløver er store klovdyr.
Kløvene er en del av norsk fauna.
Kløvene mellom partiene er store.
Kløvet mellom de to gruppene er tydelig.
Det er mange kløv i samfunnet.
Det er et kløv mellom de to interessene.
