klakke
Betydning og eksempler
verb
Banke eller slå mot noe med et hardt, tydelig slag.
- Han klakket hammeren mot bordplaten for å få alles oppmerksomhet.
verb
Gå slik at skoene lager klaprende slag mot bakken.
- Hun klakket over gulvet i de høye hælene sine.
verb
I eldre forhold: kastrere ved å knuse testiklene.
- I romanen ble fangen klakket som straff.
Bøyning av klakke
- verb · infinitiv
- klakke
- verb · presens
- klakker
- verb · infinitiv, passiv
- klakkes
- verb · presens, passiv
- klakkes
- verb · preteritum
- klakka / klakket
- verb · perfektum partisipp
- klakka / klakket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klakka / klakket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klakka / klakket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klakka / klakkete / klakkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klakka / klakkete / klakkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klakkende
- verb · imperativ
- klakk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klakke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.