klakker

Denne ordformen har flere mulige opphav: klakk og klakke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

klakker er en bøyningsform av klakk.

Betydninger av klakk

substantiv · flertall, ubestemt
En liten, avgrenset mengde av et stoff.
- Det satt en liten klakk maling på kanten av spannet.
substantiv · flertall, ubestemt
En liten utstikkende knast på en maskindel eller et våpen.
- Klakkene på maskindelen grep inn i hverandre da hjulet begynte å gå.
substantiv · flertall, ubestemt
En isolert fjellknatt på havbunnen.
- Fiskerne styrte båten unna klakken som stakk opp fra sjøbunnen.

klakker er en bøyningsform av klakke.

verb · presens
Banke eller slå mot noe med et hardt, tydelig slag.
- Han klakket hammeren mot bordplaten for å få alles oppmerksomhet.
verb · presens
Gå slik at skoene lager klaprende slag mot bakken.
- Hun klakket over gulvet i de høye hælene sine.
verb · presens
I eldre forhold: kastrere ved å knuse testiklene.
- I romanen ble fangen klakket som straff.

verb · infinitiv: klakke
verb · presens: klakker
verb · infinitiv, passiv: klakkes
verb · presens, passiv: klakkes
verb · preteritum: klakka / klakket
verb · perfektum partisipp: klakka / klakket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: klakka / klakket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: klakka / klakket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: klakka / klakkete / klakkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: klakka / klakkete / klakkede
verb · adjektiv, presens partisipp: klakkende
verb · imperativ: klakk

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klakker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.