
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Det var mange klakker i rommet.
Det var mange klakker.
Det var mange klakker etter talen.
Substantiv
Grunnform: klakk
Klakkenes var høye og tydelige.
Klakken var høy og tydelig.
Det var mange klakker i rommet.
Det var en klakk i rommet.
Jeg hørte en klakk.
Klakket var høyt.
Det var mange klakker.
Klakkene var veldig høye.
Klakkene etter forestillingen var øredøvende.
Klakket etter sangen var veldig sterkt.
Det var mange klakker etter talen.
Det var en klakk etter nummeret.
















