klander
Betydning og eksempler
substantiv
Det å bebreide noen eller kritisere dem for noe de har gjort.
- Hun møtte klander for å ha glemt å låse døren.
Bøyning av klander
- entall, ubestemt
- klander
- entall, bestemt
- klanderen / klanderet
- flertall, ubestemt
- klandere / klandrer / klandre / klander
- flertall, bestemt
- klanderne / klandrene / klandera
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klander». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.