klandrer
Denne ordformen har flere mulige opphav: klander og klandre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
klandrer er en bøyningsform av klander.
Betydninger av klander
substantiv · flertall, ubestemt
Det å bebreide noen eller kritisere dem for noe de har gjort.
- Hun møtte klander for å ha glemt å låse døren.
Bøyning av klander
- entall, ubestemt
- klander
- entall, bestemt
- klanderen / klanderet
- flertall, ubestemt
- klandere / klandrer / klandre / klander
- flertall, bestemt
- klanderne / klandrene / klandera
klandrer er en bøyningsform av klandre.
Betydninger av klandre
verb · presens
Å gi noen skylden for noe eller kritisere dem for det.
- Hun klandret seg selv for at møtet begynte for sent.
Bøyning av klandre
- verb · infinitiv
- klandre
- verb · presens
- klandrer
- verb · infinitiv, passiv
- klandres
- verb · presens, passiv
- klandres
- verb · preteritum
- klandra / klandret
- verb · perfektum partisipp
- klandra / klandret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klandra / klandret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klandra / klandret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klandra / klandrete / klandrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klandra / klandrete / klandrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klandrende
- verb · imperativ
- klandr / klandre
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klandrer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.