klinka

klinka er en bøyningsform av klinke.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Hamre ut enden på en nagle eller bolt som er slått gjennom noe, slik at den sitter fast.

   • Han klinket naglen fast gjennom metallplatene.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Slå, støte eller sparke hardt mot noen eller noe.

   • I slåsskampen klinket han til motstanderen i skulderen.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Slå glass lett sammen når man skåler.

   • De klinket glassene sammen og skålte.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Spille med klinkekuler.

   • Barna klinket med klinkekuler på skoleplassen.

5. substantiv · entall, bestemt

   Håndtak på en dør, port eller lignende.

   • Hun vred på klinken for å åpne døra.

Bøyning av klinke

verb · infinitiv

klinke

verb · presens

klinker

verb · infinitiv, passiv

klinkes

verb · presens, passiv

klinkes

verb · preteritum

klinka / klinket

verb · perfektum partisipp

klinka / klinket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

klinka / klinket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

klinka / klinket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

klinka / klinkete / klinkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

klinka / klinkete / klinkede

verb · adjektiv, presens partisipp

klinkende

verb · imperativ

klink

entall, ubestemt

klinke

entall, bestemt

klinken / klinka

flertall, ubestemt

klinker

flertall, bestemt

klinkene

Oppdatert 2026-10-11.