klinkende
Denne ordformen har flere mulige opphav: klinkende og klinke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av klinkende
adverb
Brukt forsterkende for å uttrykke at noe er svært eller veldig.
- Hun gjorde det klinkende klart at møtet var avlyst.
Bøyning av klinkende
- Ordform
- klinkende
klinkende er en bøyningsform av klinke.
Betydninger av klinke
verb · adjektiv, presens partisipp
Hamre ut enden på en nagle eller bolt som er slått gjennom noe, slik at den sitter fast.
- Han klinket naglen fast gjennom metallplatene.
verb · adjektiv, presens partisipp
Slå, støte eller sparke hardt mot noen eller noe.
- I slåsskampen klinket han til motstanderen i skulderen.
verb · adjektiv, presens partisipp
Slå glass lett sammen når man skåler.
- De klinket glassene sammen og skålte.
verb · adjektiv, presens partisipp
Spille med klinkekuler.
- Barna klinket med klinkekuler på skoleplassen.
Bøyning av klinke
- verb · infinitiv
- klinke
- verb · presens
- klinker
- verb · infinitiv, passiv
- klinkes
- verb · presens, passiv
- klinkes
- verb · preteritum
- klinka / klinket
- verb · perfektum partisipp
- klinka / klinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klinka / klinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klinka / klinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klinka / klinkete / klinkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klinka / klinkete / klinkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klinkende
- verb · imperativ
- klink
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klinkende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.