Klirring er en lyd som oppstår når metallgjenstander treffer hverandre, ofte brukt for å beskrive lyden av mynter eller glass som klinkes.

Substantiv i ubestemt form, flertall.
Klokkenes klirringer kunne høres gjennom hele huset.
Det var mange klirringer i bakgrunnen.
Substantiv
Grunnform: klirring
Klokkenes klirringene kunne høres gjennom hele huset.
Klokkenes klirringen kunne høres gjennom hele huset.
Klokkenes klirringer kunne høres gjennom hele huset.
Klokkenes klirring kunne høres gjennom hele huset.
Jeg hørte klirringene av mynter i lommen.
Klirringa av glassene var høy og klar.
Det var mange klirringer i bakgrunnen.
En klirring hørtes da han åpnet døren.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klirringer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
















