klang

Denne ordformen har flere mulige opphav: klang og klinge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klang

1. substantiv

   Tone eller tonende lyd, eller den harmoniske virkningen av toner som klinger sammen.

   • Bjellene fylte rommet med en klar klang.

2. substantiv

   Lydpreget eller lydinntrykket en språklyd har, for eksempel om en vokal virker lys eller mørk.

   • Vokalen har en lys klang når hun uttaler ordet.

Bøyning av klang

entall, ubestemt

klang

entall, bestemt

klangen

flertall, ubestemt

klanger

flertall, bestemt

klangene

klang er en bøyningsform av klinge.

Betydninger av klinge

1. verb · preteritum

   Gi en klar, melodisk klang.

   • Klokka klinger klart i det stille rommet.

2. verb · preteritum

   Om røst eller lyd: lyde rent eller klart.

   • Stemmen hennes klinger klart gjennom salen.

3. verb · preteritum

   Ha en bestemt tone eller klang som kjennetegner en språkform eller dialekt.

   • Han klinger tydelig nordlandsk når han snakker.

4. verb · preteritum

   Høres ut på en bestemt måte.

   • Dialekten klinger ekte i fortellingen.

5. verb · preteritum

   Lyde påfallende eller virkningsfullt.

   • Navnet klinger godt når hun sier det høyt.

Bøyning av klinge

verb · infinitiv

klinge

verb · presens

klinger

verb · infinitiv, passiv

klinges

verb · presens, passiv

klinges

verb · preteritum

klang

verb · perfektum partisipp

klinget / klingt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

klinget / klingt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

klinget / klingen / klingt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

klingne / klingte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

klingne / klingte

verb · adjektiv, presens partisipp

klingende

verb · imperativ

kling

Oppdatert 2026-10-11.