klokkene

klokkene er en bøyningsform av klokke.

Betydning og eksempler

1. substantiv · flertall, bestemt

   stor, hul metallskål med en fritthengende kolv inni, som lager lyd når kolven slår mot skålen.

   • Kirkeklokkene kimte mens folk samlet seg utenfor kirken.

2. substantiv · flertall, bestemt

   instrument som måler og viser tiden.

   • Hun kikket på klokka for å se hvor lenge pausen varte.

3. substantiv · flertall, bestemt

   bestemt tidspunkt på døgnet, angitt som klokkeslett.

   • Vi møtes klokka tre utenfor biblioteket.

4. substantiv · flertall, bestemt

   apparat som gir et lydsignal, for eksempel når noen trykker på det eller når en innstilt tid er nådd.

   • Dørklokka ringte mens hun laget middag.

5. substantiv · flertall, bestemt

   beholder med kuppelformet overdel.

   • Hun satte osteklokka over osten for å beskytte den.

6. substantiv · flertall, bestemt

   blomst med klokkeformet blomsterkrone.

   • En blåklokke vokste ved stien.

Bøyning av klokke

entall, ubestemt

klokke

entall, bestemt

klokka / klokken

flertall, ubestemt

klokker

flertall, bestemt

klokkene

Oppdatert 2026-10-11.