ordlista.no

klokker

Denne ordformen har flere mulige opphav: klokker og klokke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klokker

  1. substantiv

    Kirkelig ansatt som bistår presten i arbeidet.

    • Klokkeren hjalp presten med å gjøre klart til gudstjenesten.

Bøyning av klokker

entall, ubestemt
klokker
entall, bestemt
klokkeren
flertall, ubestemt
klokkere
flertall, bestemt
klokkerne

klokker er en bøyningsform av klokke.

Betydninger av klokke

  1. verb · presens

    måle tiden en idrettsutøver bruker på en distanse eller øvelse.

    • Dommeren klokket løperen inn på en tid som var bedre enn forventet.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    stor, hul metallskål med en fritthengende kolv inni, som lager lyd når kolven slår mot skålen.

    • Kirkeklokkene kimte mens folk samlet seg utenfor kirken.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    instrument som måler og viser tiden.

    • Hun kikket på klokka for å se hvor lenge pausen varte.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    bestemt tidspunkt på døgnet, angitt som klokkeslett.

    • Vi møtes klokka tre utenfor biblioteket.
  5. substantiv · flertall, ubestemt

    apparat som gir et lydsignal, for eksempel når noen trykker på det eller når en innstilt tid er nådd.

    • Dørklokka ringte mens hun laget middag.
  6. substantiv · flertall, ubestemt

    beholder med kuppelformet overdel.

    • Hun satte osteklokka over osten for å beskytte den.
  7. substantiv · flertall, ubestemt

    blomst med klokkeformet blomsterkrone.

    • En blåklokke vokste ved stien.

Bøyning av klokke

verb · infinitiv
klokke
verb · presens
klokker
verb · infinitiv, passiv
klokkes
verb · presens, passiv
klokkes
verb · preteritum
klokka / klokket
verb · perfektum partisipp
klokka / klokket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
klokka / klokket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
klokka / klokket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
klokka / klokkete / klokkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
klokka / klokkete / klokkede
verb · adjektiv, presens partisipp
klokkende
verb · imperativ
klokk
entall, ubestemt
klokke
entall, bestemt
klokka / klokken
flertall, ubestemt
klokker
flertall, bestemt
klokkene

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klokker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.