klundre
Denne ordformen har flere mulige opphav: klundre og klunder. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av klundre
verb
Arbeide på en klossete eller lite stødig måte.
- Han klundret med verktøyet mens han prøvde å reparere stolen.
verb
Anstrenge seg og bruke tid på å få til noe, ofte med besvær.
- Vi måtte klundre litt før vi fikk den gamle døra til å lukke seg.
Bøyning av klundre
- verb · infinitiv
- klundre
- verb · presens
- klundrer
- verb · infinitiv, passiv
- klundres
- verb · presens, passiv
- klundres
- verb · preteritum
- klundra / klundret
- verb · perfektum partisipp
- klundra / klundret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klundra / klundret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klundra / klundret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klundra / klundrete / klundrede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klundra / klundrete / klundrede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klundrende
- verb · imperativ
- klundr / klundre
klundre er en bøyningsform av klunder.
Betydninger av klunder
substantiv · flertall, ubestemt
Noe som skaper vansker eller trøbbel og som en må streve med.
- Det ble mye klunder da vi skulle få skapet gjennom den smale døra.
Bøyning av klunder
- entall, ubestemt
- klunder
- entall, bestemt
- klunderet
- flertall, ubestemt
- klunder / klundre
- flertall, bestemt
- klundera / klundrene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klundre». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.