klundrete

Denne ordformen har flere mulige opphav: klundrete og klundre og klundret. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av klundrete

adjektiv
Som krever en del arbeid eller anstrengelse, og derfor er vanskelig eller brysom.
- Det var klundrete å få lokket på boksen.

klundrete er en bøyningsform av klundre.

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Arbeide på en klossete eller lite stødig måte.
- Han klundret med verktøyet mens han prøvde å reparere stolen.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Anstrenge seg og bruke tid på å få til noe, ofte med besvær.
- Vi måtte klundre litt før vi fikk den gamle døra til å lukke seg.

verb · infinitiv: klundre
verb · presens: klundrer
verb · infinitiv, passiv: klundres
verb · presens, passiv: klundres
verb · preteritum: klundra / klundret
verb · perfektum partisipp: klundra / klundret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: klundra / klundret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: klundra / klundret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: klundra / klundrete / klundrede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: klundra / klundrete / klundrede
verb · adjektiv, presens partisipp: klundrende
verb · imperativ: klundr / klundre

klundrete er en bøyningsform av klundret.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som krever en del strev eller er vanskelig og brysom.
- Det var klundrete å få lokket på boksen.

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klundrete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.