kluss
Denne ordformen har flere mulige opphav: kluss og klusse. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av kluss
substantiv
Det å klusse, slik at resultatet blir fullt av overstrykninger eller annet rot.
- Det var så mye kluss i brevet at flere setninger var vanskelige å lese.
substantiv
En besværlig omstendighet eller vanskelighet som skaper bry eller rot.
- Det ble kluss med bilen da motoren ikke ville starte.
Bøyning av kluss
- entall, ubestemt
- kluss
- entall, bestemt
- klusset
- flertall, ubestemt
- kluss
- flertall, bestemt
- klussa / klussene
kluss er en bøyningsform av klusse.
Betydninger av klusse
verb · imperativ
Søle eller lage klatter, eller rable med skrift eller tegninger.
- Hun klussa i skoleboka mens hun ventet.
verb · imperativ
Gjøre små, unyttige eller ødeleggende endringer ved å fikle med noe; tukle med eller rote til noe.
- Han klusset med regnskapet og måtte rette flere feil.
Bøyning av klusse
- verb · infinitiv
- klusse
- verb · presens
- klusser
- verb · infinitiv, passiv
- klusses
- verb · presens, passiv
- klusses
- verb · preteritum
- klussa / klusset
- verb · perfektum partisipp
- klussa / klusset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klussa / klusset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klussa / klusset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klussa / klussete / klussede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klussa / klussete / klussede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klussende
- verb · imperativ
- kluss
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «kluss». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.