klusse
Betydning og eksempler
verb
Søle eller lage klatter, eller rable med skrift eller tegninger.
- Hun klussa i skoleboka mens hun ventet.
verb
Gjøre små, unyttige eller ødeleggende endringer ved å fikle med noe; tukle med eller rote til noe.
- Han klusset med regnskapet og måtte rette flere feil.
Bøyning av klusse
- verb · infinitiv
- klusse
- verb · presens
- klusser
- verb · infinitiv, passiv
- klusses
- verb · presens, passiv
- klusses
- verb · preteritum
- klussa / klusset
- verb · perfektum partisipp
- klussa / klusset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- klussa / klusset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- klussa / klusset
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- klussa / klussete / klussede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- klussa / klussete / klussede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- klussende
- verb · imperativ
- kluss
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «klusse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.