
Verb i grunnform.
Jeg må klynke når jeg ser den triste filmen.
Substantiv
Grunnform: klynke
Hun hadde en klynkende stemme.
Hans stemme var mer klynkende enn hennes.
Hun hadde den mest klynkende stemmen i hele familien.
Jeg må klynke når jeg ser den triste filmen.
Jeg klynket hele dagen etter at jeg fikk vite nyheten.
Jeg har klynket hver dag siden jeg mistet henne.
Hun klynker hver gang hun ser billedet av sin avdøde hund.
Klynkene var veldig høye.
Klynken var veldig høy.
Det var mange klynker i fjellet.
Det var en klynke i fjellet.
















