knakke
Betydning og eksempler
verb
Slå eller banke lett og gjentatte ganger på noe.
- Hun knakket på vinduet med knokene for å få oppmerksomhet.
Bøyning av knakke
- verb · infinitiv
- knakke
- verb · presens
- knakker
- verb · infinitiv, passiv
- knakkes
- verb · presens, passiv
- knakkes
- verb · preteritum
- knakka / knakket
- verb · perfektum partisipp
- knakka / knakket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knakka / knakket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knakka / knakket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- knakka / knakkete / knakkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- knakka / knakkete / knakkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knakkende
- verb · imperativ
- knakk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knakke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.