knakk
Denne ordformen har flere mulige opphav: knakk og knakke og knekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av knakk
substantiv
Det å knakke eller banke lett.
- Det kom et knakk på døra mens hun ventet.
Bøyning av knakk
- entall, ubestemt
- knakk
- entall, bestemt
- knakken / knakket
- flertall, ubestemt
- knakk
- flertall, bestemt
- knakkene / knakka
knakk er en bøyningsform av knakke.
Betydninger av knakke
verb · imperativ
Slå eller banke lett og gjentatte ganger på noe.
- Hun knakket på vinduet med knokene for å få oppmerksomhet.
Bøyning av knakke
- verb · infinitiv
- knakke
- verb · presens
- knakker
- verb · infinitiv, passiv
- knakkes
- verb · presens, passiv
- knakkes
- verb · preteritum
- knakka / knakket
- verb · perfektum partisipp
- knakka / knakket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knakka / knakket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knakka / knakket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- knakka / knakkete / knakkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- knakka / knakkete / knakkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knakkende
- verb · imperativ
- knakk
knakk er en bøyningsform av knekke.
Betydninger av knekke
verb · preteritum
Brekke med et smell eller gå tvers av.
- Planken knakk i to da den ble bøyd for hardt.
verb · preteritum
Bøye seg slik at det dannes en vinkel, særlig i knærne.
- Han måtte knekke i knærne for å komme under den lave bjelken.
Bøyning av knekke
- verb · infinitiv
- knekke
- verb · presens
- knekker
- verb · infinitiv, passiv
- knekkes
- verb · presens, passiv
- knekkes
- verb · preteritum
- knakk
- verb · perfektum partisipp
- knekket / knekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knekket / knekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knekket / knekt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- knekkete / knekkede / knekte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- knekkete / knekkede / knekte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knekkende
- verb · imperativ
- knekk
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knakk». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.