knekkene
knekkene er en bøyningsform av knekk.
Betydning og eksempler
substantiv · flertall, bestemt
En kort, plutselig sammenbøyning av kroppen eller en kroppsdel.
- For hvert skritt kjente hun en knekk i knærne.
substantiv · flertall, bestemt
En vinkel eller et tydelig retningsskifte i en linje eller kurve.
- Veien hadde en knekk der den svingte brått mot skogen.
substantiv · flertall, bestemt
En sprekk eller revne i noe.
- Det var kommet en knekk i glasset på vinduet.
substantiv · flertall, bestemt
Fysisk eller psykisk skade som oppstår etter stor påkjenning, en ulykke eller lignende.
- Etter den lange sykdommen fikk hun en helseknekk.
substantiv · flertall, bestemt
Et brunt, hardt godteri laget blant annet av brunet sukker.
- Hun laget knekk av sukker og fordelte den i små biter.
substantiv · flertall, bestemt
En skarp lyd som oppstår når noe knekker.
- Det kom et høyt knekk da kvisten brakk.
Bøyning av knekk
- entall, ubestemt
- knekk
- entall, bestemt
- knekken / knekket
- flertall, ubestemt
- knekk
- flertall, bestemt
- knekkene / knekka
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knekkene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.