knekket

Denne ordformen har flere mulige opphav: knekk og knekke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

knekket er en bøyningsform av knekk.

Betydninger av knekk

substantiv · entall, bestemt
En kort, plutselig sammenbøyning av kroppen eller en kroppsdel.
- For hvert skritt kjente hun en knekk i knærne.
substantiv · entall, bestemt
En vinkel eller et tydelig retningsskifte i en linje eller kurve.
- Veien hadde en knekk der den svingte brått mot skogen.
substantiv · entall, bestemt
En sprekk eller revne i noe.
- Det var kommet en knekk i glasset på vinduet.
substantiv · entall, bestemt
Fysisk eller psykisk skade som oppstår etter stor påkjenning, en ulykke eller lignende.
- Etter den lange sykdommen fikk hun en helseknekk.
substantiv · entall, bestemt
Et brunt, hardt godteri laget blant annet av brunet sukker.
- Hun laget knekk av sukker og fordelte den i små biter.
substantiv · entall, bestemt
En skarp lyd som oppstår når noe knekker.
- Det kom et høyt knekk da kvisten brakk.

knekket er en bøyningsform av knekke.

verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Brekke med et smell eller gå tvers av.
- Planken knakk i to da den ble bøyd for hardt.
verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Bøye seg slik at det dannes en vinkel, særlig i knærne.
- Han måtte knekke i knærne for å komme under den lave bjelken.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Få noe til å brekke eller revne.
- Hun knekte den tørre kvisten mellom hendene.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Få hull på noe.
- Han knekte nøttene med en nøtteknekker.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Overvinne noen eller noe; som adjektiv betyr knekt at en person er fysisk eller psykisk nedbrutt.
- Etter den lange krisen følte hun seg fysisk og psykisk knekt.

verb · infinitiv: knekke
verb · presens: knekker
verb · infinitiv, passiv: knekkes
verb · presens, passiv: knekkes
verb · preteritum: knakk / knekket / knekte / knekka
verb · perfektum partisipp: knekket / knekt / knekka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: knekket / knekt / knekka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: knekket / knekt / knekka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: knekkete / knekkede / knekte / knekka
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: knekkete / knekkede / knekte / knekka
verb · adjektiv, presens partisipp: knekkende
verb · imperativ: knekk

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knekket». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.