knip

Denne ordformen har flere mulige opphav: knip og knipe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av knip

substantiv
Det å klemme eller klype sammen med fingrene.
- Han tok et forsiktig knip i armen hennes.
substantiv
En plutselig, skarp smerte i magen.
- Hun måtte sette seg da et kraftig mageknip kom.

knip er en bøyningsform av knipe.

verb · imperativ
Klemme eller presse noe mellom fingrene eller med et redskap.
- Hun knep seg i armen for å sjekke at hun ikke drømte.
verb · imperativ
Få tak i eller gripe noe raskt; også avsløre noen mens de gjør noe ulovlig eller uønsket.
- Katten knep en mus under sofaen.
verb · imperativ
Klemme eller presse sammen, eller presse seg fram foran andre.
- Hun knep sammen munnen for å holde latteren tilbake.
verb · imperativ
Være vanskelig eller kritisk, særlig fordi det er for lite av noe eller fordi noe er krevende å få til.
- Det kniper med kontanter før lønna kommer.
verb · imperativ
Være unødvendig sparsommelig med noe.
- De knep på maten selv om de hadde nok til alle.

verb · infinitiv: knipe
verb · presens: kniper
verb · infinitiv, passiv: knipes
verb · presens, passiv: knipes
verb · preteritum: knep / kneip
verb · perfektum partisipp: knepet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: knepet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: knepet / knepen
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: knepne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: knepne
verb · adjektiv, presens partisipp: knipende
verb · imperativ: knip

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knip». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.