knipe
Betydning og eksempler
verb
Klemme eller presse noe mellom fingrene eller med et redskap.
- Hun knep seg i armen for å sjekke at hun ikke drømte.
verb
Få tak i eller gripe noe raskt; også avsløre noen mens de gjør noe ulovlig eller uønsket.
- Katten knep en mus under sofaen.
verb
Klemme eller presse sammen, eller presse seg fram foran andre.
- Hun knep sammen munnen for å holde latteren tilbake.
verb
Være vanskelig eller kritisk, særlig fordi det er for lite av noe eller fordi noe er krevende å få til.
- Det kniper med kontanter før lønna kommer.
verb
Være unødvendig sparsommelig med noe.
- De knep på maten selv om de hadde nok til alle.
substantiv
Vanskelig situasjon.
- Hun kom i en lei knipe da hun mistet nøklene på vei ut.
Bøyning av knipe
- verb · infinitiv
- knipe
- verb · presens
- kniper
- verb · infinitiv, passiv
- knipes
- verb · presens, passiv
- knipes
- verb · preteritum
- knep / kneip
- verb · perfektum partisipp
- knepet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- knepet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- knepet / knepen
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- knepne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- knepne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- knipende
- verb · imperativ
- knip
- entall, ubestemt
- knipe
- entall, bestemt
- knipen / knipa
- flertall, ubestemt
- kniper
- flertall, bestemt
- knipene
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «knipe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.