korka

Denne ordformen har flere mulige opphav: korka og korke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av korka

1. adjektiv

   Dum eller lite forstandig.

   • Det var korka av meg å glemme nøklene hjemme.

2. adjektiv

   Svært; brukt for å forsterke et adjektiv.

   • Hun syntes oppgaven var korka vanskelig.

Bøyning av korka

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

korka

positiv, flertall

korka

positiv, bestemt, entall

korka

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

korka

korka er en bøyningsform av korke.

Betydninger av korke

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   sette en kork i en flaske eller annen beholder for å lukke den.

   • Hun korket flasken før hun satte den i kjøleskapet.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   stanse eller hindre ferdsel ved å stenge, sperre eller tette en åpning eller passasje.

   • Vaktene korket utgangene slik at ingen kunne gå ut.

Bøyning av korke

verb · infinitiv

korke

verb · presens

korker

verb · infinitiv, passiv

korkes

verb · presens, passiv

korkes

verb · preteritum

korka / korket

verb · perfektum partisipp

korka / korket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

korka / korket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

korka / korket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

korka / korkete / korkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

korka / korkete / korkede

verb · adjektiv, presens partisipp

korkende

verb · imperativ

kork

Oppdatert 2026-10-11.