korker
Denne ordformen har flere mulige opphav: kork og korke. Betydningen avhenger av sammenhengen.
korker er en bøyningsform av kork.
Betydninger av kork
substantiv · flertall, ubestemt
Det ytterste laget av bark på et tre.
- Korken på stammen sprakk da treet vokste.
substantiv · flertall, ubestemt
Glatt og myk bark fra visse søreuropeiske eikearter, brukt blant annet til å lage korkprodukter, tavler og gulvbelegg.
- Gulvet var dekket med kork fra barken på søreuropeiske eiketrær.
substantiv · flertall, ubestemt
En propp eller kapsel som tetter åpningen på en flaske, ofte som ledd i et sammensatt ord.
- Hun satte champagnekorken tilbake i flasken.
substantiv · flertall, ubestemt
En opphopning som hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken.
- En trafikkork gjorde at bilene sto stille på veien.
Bøyning av kork
korker er en bøyningsform av korke.
Betydninger av korke
verb · presens
sette en kork i en flaske eller annen beholder for å lukke den.
- Hun korket flasken før hun satte den i kjøleskapet.
verb · presens
stanse eller hindre ferdsel ved å stenge, sperre eller tette en åpning eller passasje.
- Vaktene korket utgangene slik at ingen kunne gå ut.
Bøyning av korke
- verb · infinitiv
- korke
- verb · presens
- korker
- verb · infinitiv, passiv
- korkes
- verb · presens, passiv
- korkes
- verb · preteritum
- korka / korket
- verb · perfektum partisipp
- korka / korket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- korka / korket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- korka / korket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- korka / korkete / korkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- korka / korkete / korkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- korkende
- verb · imperativ
- kork
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «korker». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.