korken
korken er en bøyningsform av kork.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Det ytterste laget av bark på et tre.
- Korken på stammen sprakk da treet vokste.
substantiv · entall, bestemt
Glatt og myk bark fra visse søreuropeiske eikearter, brukt blant annet til å lage korkprodukter, tavler og gulvbelegg.
- Gulvet var dekket med kork fra barken på søreuropeiske eiketrær.
substantiv · entall, bestemt
En propp eller kapsel som tetter åpningen på en flaske, ofte som ledd i et sammensatt ord.
- Hun satte champagnekorken tilbake i flasken.
substantiv · entall, bestemt
En opphopning som hindrer jevn gjennomfart, særlig i trafikken.
- En trafikkork gjorde at bilene sto stille på veien.
Bøyning av kork
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «korken». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.